Det Norske Akademis Ordbok

puddel

puddel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puddelen, pudler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puddelen
ubestemt form flertall
pudler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´d:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Pudel, forkortet form av Pudelhund, første ledd til pudeln 'plaske'; betegnelsen viser til at hunden tidligere ble brukt som apportør i vann
BETYDNING OG BRUK
1 
hund av en mellomeuropeisk rase med tett, krøllete pels
SITATER
  • der pudlen er, er herren ikke langt borte
     (Hans E. Kinck Mot karneval 5 1915)
  • så falt det mig inn at her lå pudlen begravet
     (Paul Gjesdahl Eksperimentet 64 1931)
     | jf. der ligger hunden begravet
  • redaktørene er lydige som pudler
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 71 1968)
  • overført
     
    teaterkritikeren Sigurd Bødtker, puddelen med den logrende halen
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 256 1996)
  • [hun] lufter puddelen sin punktlig som et sveitserur
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
UTTRYKK
puddelens kjerne
 (etter tysk des Pudels Kern, fra Goethes Faust hvor Mephistopheles opptrer i en puddels skikkelse)
det som ligger bakom det hele
; sakens egentlige kjerne
  • mange var de som spurte om det var et eller andet kinkig personspørsmål, som var puddelens kjerne
     (Oslo Aftenavis 1927/242/1/5)
  • jf.
     
    pudlens nøkle ligger deri at jeg får frisk fisk frem til folk som ikke er vant til god vare
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1934/35/5/7)
1.1 
overført
 uselvstendig person
; person som følger andre
EKSEMPEL
  • en politisk puddel
2 
i kjeglespill
 kule som ved forfeilet slag kommer ut av banen