Det Norske Akademis Ordbok

mene

mene 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmente, ment, mening
preteritum
mente
perfektum partisipp
ment
verbalsubstantiv
mening
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt meina 'mene, tro', fra middelnedertysk meinen, menen; se også menes
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ønske å uttrykke
; sikte til
; tenke på
2 
oppriktig, innerst inne, tenke (eller føle) (noe)
2.1 
si eller gjøre noe i en bestemt hensikt eller med en bestemt innstilling
2.2 
ha i sinne
; ha til hensikt
; akte
2.3 
sjelden
 tyde på
; være et tegn på
; varsle
3 
; tenke
; tro
4 
hevde, påstå (i tale eller skrift)
4.1 
refleksivt
 oppfatte seg selv som
ønske å uttrykke
; sikte til
; tenke på
EKSEMPEL
  • jeg skjønner ikke hva du mener
SITATER
  • vi mene oldtiden, naar vi nævne det gamle Norge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 395)
  • hvilket vås! Der må menes en anden person
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 236)
  • andres? En andens, mener De nok
     (Henrik Ibsen Gengangere 56 1881)
  • [var det ikke] bedst, om vi kunde få hende forsørget? Jeg mener – sådan godt gift?
     (Henrik Ibsen Gengangere 85 1881)
  • hvad mener De da med kristendom?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 84 1883)
  • den stank, jeg mener, den lufter De visst ikke ud
     (Henrik Ibsen Vildanden 138 1884)
  • det var da ikke så, jeg mente
     (Henrik Ibsen Vildanden 64 1884)
  • det var ligesom han mente noget andet, end det han sa’
     (Henrik Ibsen Vildanden 91 1884)
  • tænker De at bli’ her? Sådan stadigt, mener jeg
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 9 1886)
  • oprejsning? Hvad mener du med det?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 13 1896)
  • [offiserene] sender hele bede med blomster, menende at lægge approscher til fæstningen
     (Jonas Lie Lindelin 379 1897)
     | jf. approche
  • du hører at folk snakker men forstår ikke hva de mener
  • hva er det du sier? Hva er det du mener? Nå må du snakke tydelig
     (Susanne Agerholm Liv laga 214 2004)
oppriktig, innerst inne, tenke (eller føle) (noe)
EKSEMPEL
  • han mener ikke et ord av det han sier
SITATER
  • [når] en mandsperson mener det redeligt så –
     (Henrik Ibsen De unges forbund 219 1874)
  • jamen far, dette mener du da ikke
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 102)
  • vi [kan ikke] nu efterpå … alltid med bestemthet … påvise hva tyskerne og Quisling mente
     (Benjamin Vogt Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING 8 1965)
  • du er overbevist om at hun mener det hun synger
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 65 1997)
  • hva som nærmere mentes med det var imidlertid ikke spesifisert i teksten
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
UTTRYKK
mene noe med det
mene alvor eller ha en hensikt med det man sier eller gjør
  • sjelden
     
    baade Kristensen og madam Kristensen mente med deres kristendom
     (Jonas Lie Rutland 219 1880)
  • tak skal De ha’ [for lykkønskningen], hvis De mener noget med det
     (Henrik Ibsen Vildanden 173 1884)
     | hvis lykkønskningen er oppriktig
  • neste dag kom Jostein bort til meg og sa unnskyld. Han sa han ikke mente noe med det, at det var dumt gjort, og lurte på om vi skulle være venner igjen
     (Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 74 2022)
2.1 
si eller gjøre noe i en bestemt hensikt eller med en bestemt innstilling
EKSEMPLER
  • det var ment som en spøk
  • det var ikke så ille ment som det var sagt
  • mene det godt med noe
SITATER
  • hun mente ikke noget ondt med det
     (Alexander L. Kielland Fortuna 16 1884)
  • [han forsøker seg] med en liten tale, han vrøvler litt, men det er godt ment
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 211 1919)
  • [han] lirte av seg noe som var ment å være en unnskyldning
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
mene det ærlig/redelig/alvorlig med (noen)
ha ærlige, redelige, alvorlige hensikter overfor (noen)
  • jeg mener det ærligt med mine landsmænd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 120 1874)
  • [han] husket [avtalen], men trodde ikke hun mente det alvorlig
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2.2 
ha i sinne
; ha til hensikt
; akte
EKSEMPEL
  • han mente å reise innom Berlin på nedturen
SITATER
  • refleksivt, dialektalt
     
    til neste år hadde han meint seg på landbruksskolen
     (Andreas Markusson Flåten går ut 31 1941)
  • han hadde ment å fortelle alt når jeg var «stor nok»
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 11 2014)
UTTRYKK
være ment på
mest dialektalt
 være innstilt på
; ha til hensikt
  • jeg er ment paa at slaa mit litterære hovedslag med denne bog
  • [de hadde] været ment paa at ture bryllup nede i bygden baade idag og søndag
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 254 1918)
  • varer jeg var ment på å kjøpe
     (Avisa Nordland 11.10.2014/16)
  • si meg, er dere ment på å avfolke Distrikts-Norge?
     (Tidens Krav 09.03.2015/24)
være ment som
være tenkt, bestemt, eslet til å være
  • [menneskelivet] var ment som et broderskapsmaaltid
     (Gabriel Scott Kilden 211 1918)
være ment for
 (jf. engelsk to be meant for)
være bestemt for
  • marihuanaen var ment for omsetning i Rotterdam
     (Dagbladet 1970/123/17/3)
  • noen kan ikke fly, noen ting er ikke ment for å fly
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
være ment til
være beregnet på, for
  • et dokument ment til intern bruk
  • signalene fra statsministerkandidat [NN] kan først og fremst være ment til å berolige britiske velgere
     (Bergens Tidende 16.12.1996/22)
2.3 
sjelden
 tyde på
; være et tegn på
; varsle
SITAT
  • der slog et tungt, mildt regn mod ruden … kanske mente det vaar, tidlig vaar iaar
     (Jonas Lie Niobe 290 1893)
; tenke
; tro
 | jf. formene
SITATER
  • Hjørdis mente det var Gunnar, som sad hos hende
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 44)
  • somme mente nu, at han var gal
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • fra det tunge jeg render; jeg mente, jeg her var fri –!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 108)
  • tilslut med åbne øjne mener du at få mig bildt ind de værste skytter-løgne!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • den ene kan du tilside lægge. Eller hør: jeg mener, vi taer dem begge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
  • sengen er stut. Lad mig se; ja, mener jeg ikke det er sengen, jeg lå i som gut
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 110)
  • «Jeg mener, fanden var i nødden, jeg!» sagde smeden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 47 1879)
  • han syntes det var rart, og han vidste ikke hvad han skulde mene om det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 133 1879)
  • han [tør] ikke mene sine egne meninger længer
     (Henrik Ibsen En folkefiende 163 1882)
  • mener du ikke, vi måtte spille kort igår også?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 10 1883)
  • jeg gad vide, hvad far mener om ham
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 55 1888)
  • antallet menes å dreie sig om 80–90
     (Einar Aas Stavanger katedralskoles historie 104 1925)
  • jeg kan ikke avgjøre om den lyden jeg mener så vidt å høre, er frembrakt av det at jeg lytter etter den
     (Gunstein Bakke Kontoret 94 2000)
UTTRYKK
skulle jeg mene
er jeg overbevist om
  • Stensgård: «Hør, De kender jo kammerherre Bratsbergs underskrift?» – Daniel Hejre: «He-he; det skulde jeg mene.»
     (Henrik Ibsen De unges forbund 170 1874)
  • [jeg har] den kompakte majoritet bag mig. Det er vel magt god nok, det, skulde jeg mene!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 83 1882)
  • det er nå helst en tofotsrev som har vore på ferde, skulle jeg mene, sa Ane
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
hevde, påstå (i tale eller skrift)
EKSEMPEL
  • jeg har aldri hørt ham mene noe
     | dvs. ha noen selvstendig oppfatning
SITATER
  • «det er underlig og,» mente Erlend
     (Sigrid Undset Husfrue 74 1921)
     | jf. si
  • [hun] har målt sin blomst til 4,37 meter, altså langt over en meter høyere enn hva leksikonet mente solsikken skulle være
     (Grimstad Adressetidende 21.09.1974/2)
  • [jeg] sjekket hva «florlett» betyr. NAOB mente at «florlett» var et adjektiv som betyr «svært tynn og fin»
     (Finn Iunker Romanse 39 2026)
UTTRYKK
mene på
dialektalt
 hevde bestemt
  • mannen mente på at klokken måtte være stjålet
  • Lorents mente paa, at den rige stamherre kun havde stygge hensigter med Maggi
  • Lars forsøkte å sette mot i henne så godt han kunne, og mente på at det neste gang skulle det bli en gutt
     (Oppland Arbeiderblad 04.03.2015/29)
     | fra «Jenta og jegeren» av Sigurd Lybeck
4.1 
refleksivt
 
mene seg
 oppfatte seg selv som
EKSEMPEL
  • mene seg forbigått
SITATER
  • [vi] mener os at være fuldt så nære arvinger, som I
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 15 1872)
  • Molly har ment seg å være hans pike
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 103 1956)
  • løfter på det tomme ølglasset og mener seg fortjent til en ny halvliter
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 200 2003)