dalmatiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dalmatineren, dalmatinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dalmatineren
ubestemt form flertall
dalmatinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dalmati:´nər]
ETYMOLOGI
via tysk Dalmatiner, fra middelalderlatin dalmatinus, avledet av stedsnavnet Dalmatia; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
2
hund av en korthåret rase med hvit bunnfarge og svarte
eller brune runde flekker
SITAT
-
Thygesen kjenner igjen det blåmalte trehuset der det ryker fra pipa, og mannen som er utenfor og lufter sin hund, en dalmatiner