Det Norske Akademis Ordbok

"bli ødelagt"

18 treff

  • kalkskall

    substantiv kalkholdig skall av visse bløtdyr, f.eks. muslinger og snegler ...
  • forruste

    verb bli ødelagt av rust ...
  • forfares

    verb se forfare ...
  • kollisjonssikker

    adjektiv som er garantert ikke vil ta skade, bli ødelagt eller satt ut av bruk ved kollisjon ...
  • deflagrasjon

    substantiv eksoterm kjemisk reaksjon som forplanter seg sjiktvis gjennom et stoff eller en stoffblanding, rask forbrenning (i fri luft) av eksplosivt stoff (f.eks. krutt, dynamitt) ...
  • rabundus

    adverb gå rabundus ...
  • trynings

    substantiv det å tryne ...
  • fillevei

    substantiv dårlig vei ...
  • osmose

    substantiv væskes, væskemolekylers vandring gjennom en biologisk eller kunstig hinne slik at forskjellen i konsentrasjon mellom løsningene på hver side av hinnen utligne...
  • erodere

    verb bryte ned (jordoverflaten) ved erosjon, gnages bort, smuldre opp gradvis bli ødelagt ved fysisk eller kjemisk påvirkning, miste overflatelag ved mekanisk slit, lysp&arin...
  • skrante

    verb ikke være helt frisk, bli svakere, dårligere jf. hangle, være i tilbakegang eller forfall ...
  • grus

    substantiv bergartsfragmenter med kornstørrelse 2–60 mm, murrester e.l. av en ødelagt (brent) bygning, gruslignende dannelser i kroppen jf. nyregrus, uringrus ...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • knake

    verb (få til å) springe i stykker, lyde brakende, knasendeknitre, humpe, vise tegn på å være i ferd med å bli ødelagt ...
  • tulle

    verb dreie, tvinne (rundt, i eller om hverandre), dreie seg, rulle seg (rundt) rulle, gå over ende røre, blande (opp i, sammen, ved roterende bevegelse, f.eks. i en gryte), v...
  • helvete

    substantiv de dødes felles oppholdssted, pinested for de ugudelige og onde etter døden (ofte tenkt som en mørk avgrunn med evig brennende ild) redselsfullt sted eller redsel...
  • spill

    substantiv rask, urolig, skiftende bevegelse, veksling mellom farger eller lys og skygge jf. minespill, muskelspill, handling, uberegnelig, lunefull handling eller sammentreff av forhold, omsten...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt