deflagrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deflagrasjonen, deflagrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deflagrasjonen
ubestemt form flertall
deflagrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deflagraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin deflagratio (genitiv deflagrationis), verbalsubstantiv
til deflagrare 'bli ødelagt av
brann, brenne ned'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi
eksoterm kjemisk reaksjon
som forplanter seg sjiktvis gjennom et stoff eller en stoffblanding
2
rask forbrenning (i fri luft) av eksplosivt stoff (f.eks.
krutt, dynamitt)
; intens brann