Det Norske Akademis Ordbok

deflagrasjon

deflagrasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deflagrasjonen, deflagrasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deflagrasjonen
ubestemt form flertall
deflagrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deflagraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deflagratio (genitiv deflagrationis), verbalsubstantiv til deflagrare 'bli ødelagt av brann, brenne ned'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 eksoterm kjemisk reaksjon som forplanter seg sjiktvis gjennom et stoff eller en stoffblanding
rask forbrenning (i fri luft) av eksplosivt stoff (f.eks. krutt, dynamitt)
; intens brann