forfares
verb
MODERAT BOKMÅLforfares, forfartes, forfartes 
presens
forfares
preteritum
forfartes
perfektum partisipp
forfartes
UTTALE[fårfa:´rəs]
ETYMOLOGI
enten av norrønt fyrirfarast 'bli ødelagt; gå til grunne; ikke bli noe av', til fyrirfara 'ødelegge, tyne'; eller s-verb (med refleksiv eller passiv betydning) til forfare
BETYDNING OG BRUK
se forfare