Det Norske Akademis Ordbok

skrante

skrante 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskrantet, skrantet, skranting
preteritum
skrantet
perfektum partisipp
skrantet
verbalsubstantiv
skranting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av dialektalt skrant 'tørr, steinete flekk'; beslektet med skrinn; jf. skranten
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke være helt frisk
; bli syk
 | jf. hangle
SITATER
  • bestemoren havde skrantet på det sidste
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 8)
  • Albert begynte å skrante i november
     (Richard Herrmann Victoria 229 1987)
  • [kua] har skrantet litt i det siste
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 138 2022)
1.1 
bli svakere, dårligere
; svekkes
EKSEMPEL
  • skrantende helse
SITATER
  • [barnet] vedblev at skrante af en anden sygdom
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 130)
  • tennene begynte å skrante
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • beitene [begynte] å bli dårligere, og kuene skranta og ble bare skinn og bein
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2 
overført
 være i tilbakegang eller forfall
; være i ferd med å forsvinne eller bli ødelagt
; utvikle seg på en uheldig måte
SITATER
  • ofte nok har lykken skrantet, og så kom den højst påfode
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 13)
  • den skrantende franske kultur
     (Dagbladet 1894/108/2/6 Nils Kjær)
  • mors og fars forhold skrantet
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • [det er] som om evnen til å holde ting fra hverandre også har begynt å skrante
     (Nina Lykke Full spredning 13 2019)
  • økonomien skrantet
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 41 2022)