Det Norske Akademis Ordbok

avtar

29 treff

  • pavekors

    substantiv kors med tre tverrarmer som avtar i størrelse oppover jf. bispekors ...
  • kjernespaltning

    substantiv fisjon ...
  • klarværsdag

    substantiv dag da det er klarvær ...
  • høydemåler

    substantiv instrument som måler høyde i forhold til havnivå eller et annet referansepunkt ...
  • sexdrift

    substantiv seksualdrift ...
  • ekstrahandel

    substantiv binæring i form av handel, handling i tillegg til den vanlige ...
  • habituering

    substantiv det å habituere, eller prosess hvor reaksjonen på en stimulus avtar ved gjentatt stimulering ...
  • avledrift

    substantiv drift, instinkt til å avle avkom ...
  • livsbølge

    substantiv livets hendelser oppfattet som en bølge ...
  • barometrisk

    adjektiv som har sammenheng med barometer (og lufttrykk) ...
  • regelasjon

    substantiv fenomen forårsaket av at smeltepunktet hos is synker ved økende trykk og stiger igjen når trykket avtar, uten at det samtidig har vært noen varme tilfø...
  • troposfære

    substantiv nederste del av jordatmosfæren (under stratosfæren) hvor temperaturen avtar i høyden og de meteorologiske prosesser foregår ...
  • ballespreng

    substantiv langvarig og ubehagelig ereksjon (som ikke avtar før man får seksuell utløsning) ...
  • nova

    substantiv stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og så avtar igjen, person som plutselig har vunnet oppmerksomhet, ry, popularitet, men snart blir glemt jf. komet ...
  • nedadgående

    adjektiv som går, beveger seg nedover, som avtar, minker ...
  • pollinering

    substantiv det å pollinere jf. insektpollinering, krysspollinering ...
  • akselerasjon

    substantiv endring av hastighet pr. tidsenhet, oftest målt i m/s2, økning av hastighet pr. tidsenhet, evne til å øke farten, økende hurtighet oftest målt ...
  • dunspenst

    substantiv (målbar) evne dun har til å spenne seg ut og holde på luft (i dunjakker, soveposer o.l.) og dermed isolere, varme ...
  • corioliseffekt

    substantiv treghetskraft som påvirker et legeme som beveger seg i forhold til jordoverflaten, og f.eks. fører til at vinden blåser mot klokken rundt lavtrykk på den nord...
  • utløpe

    verb løpe, strømme ut, gå til ende, nå enden av sin gyldighet ...
  • remittere

    verb tilbakesende, oversende (pengebeløp, anvisning, veksel, sjekk e.l.), (ved beslutning i riksdag eller storting) oversende (forslag, sak) til behandling i komité, oppgi so...
  • proporsjonal

    adjektiv som samtidig varierer slik at forholdet mellom dem er konstant, som danner ledd i en proporsjon, forholdsmessig jf. disproporsjonal ...
  • alarm

    substantiv signal som varsler fare, alarmanlegg voldsom uro ...
  • løsne

    verb (begynne å) bli løs, (begynne å) bli løs ta opp, skille i sammenføyning, gjøre (tak, grep) løsere, få til å gå opp i f...
  • assosiere

    verb (løselig) slå seg sammen, til forskjell fra dissosiere, (uvilkårlig) lede tanken hen på jf. idéassosiasjon ...
  • punkt

    substantiv lite, rundt merke, prikk som tegn på at en note eller pause skal forlenges med det halve, opphøyet type i skrift for blinde, (ganske) liten rund flekk, noe som (sett p&ar...
  • at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon se ut som at for at, fordi, jf. atte, ...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt