Det Norske Akademis Ordbok

pollinering

pollinering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pollineringen, pollineringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pollineringen
ubestemt form flertall
pollineringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påline:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til pollinere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 det å pollinere
 | jf. insektpollinering, krysspollinering
SITATER
  • – Ifølge Einstein har vi fire år igjen på jorden dersom at pollineringen avtar
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • verdien av matproduksjonen som avhenger direkte av pollinering, ligger et sted rundt fem ganger et norsk statsbudsjett – hvert år
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 48 2020)
  • [vi er] avhengig av natur som leverandør av et utall økosystemtjenester, alt fra pollinering til karbonlagring
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 51 2024)