nova
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; novaen, novaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
novaen
ubestemt form flertall
novaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå:´va]
ETYMOLOGI
fra latin nova (stella) 'ny (stjerne)'
BETYDNING OG BRUK
1
astronomi
stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og så
avtar igjen
SITAT
-
hva er dette for en merkelig nova som blusser så lenge?
2
litterært
person som plutselig har vunnet oppmerksomhet, ry, popularitet,
men snart blir glemt
| jf. komet
SITATER
-
en etter en sprakk novaene i ulykker, selvmord, narkotika, fortvilelse
-
verden er blitt en nova