Det Norske Akademis Ordbok

alters

12 treff

  • altersfolk

    substantiv personer som går til alters (ved en gitt anledning) ...
  • altergang

    substantiv det å gå til alters ...
  • utas

    subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) og adverb med mindre, i annet tilfelle ...
  • matprest

    substantiv prest som setter særlig stor pris på god mat (eller andre materielle goder), omreisende legpredikant, som lever på privat gjestfrihet ...
  • alter

    substantiv innviet bord, forhøyning som man ofrer til guddommelige vesener på, bord som nattverdens sakrament deles ut fra og hvor kirkelige handlinger utføres, stall ...
  • knefall

    substantiv det å falle på kne, det å underkaste seg, la seg styre av noe(n) lang, lav skammel (dekket av puter) omkring alterringen i kirke, til å knele på under al...
  • kommunisere

    verb meddele, bringe informasjon (til en mottager), (ut)veksle meddelelser (med) (så vel skriftlig som muntlig), meddele seg jf. underkommunisere, stå i forbindelse, gå...
  • nattverd

    substantiv kveldsmåltid, mat som spises til kveldsmåltidet gjestebud med kveldsmåltid, kristent sakrament i form av et måltid (jf. nattverdsmåltid), innstiftet av ...
  • bekvem

    adjektiv dyktig, (som eksamenskarakter) skikket (til et visst embete) opplagt, tjenlig, beleilig, medgjørlig ...
  • legeme

    substantiv menneskets organisme som fysisk gjenstand, menneskets kropp, til forskjell fra dets sjel, ånd, menneskets kropp som sete for erotiske drifter, sanselighet skikkelse, fremtoning ...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt