Det Norske Akademis Ordbok

sannhetsvitne

sannhetsvitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person som forkynner en overbevisning som for ham eller henne er den ene sanne
SITAT
  • [Bob Dylans posisjon] som profet, som trendsetter, som talsmann for en generasjon, som Messias, martyr, sannhetsvitne
     (Håvard Rem Bob Dylan 16 1999)
1.1 
ironisk
 altfor ivrig, påtrengende forkynner av (religiøse eller andre) sannheter
SITAT
2 
person som vitner om at det en annen sier er sant
SITATER
  • [musikkanmelderen] trakk Leopold Stokowski og Hugo Kramm fram som sine sannhetsvitner
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 34 1991)
  • Aubiac og jeg deltok som sannhetsvitner da de to ble viet og avla troskapseden
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 214 1991)
3 
ting, gjenstand som kan bevise hva som er sant
SITAT