Det Norske Akademis Ordbok

øyenvitne

øyenvitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERøyevitne (skjult øyenvidne)
ETYMOLOGI
første ledd øyen-
BETYDNING OG BRUK
person som har sett noe med sine egne øyne (og derfor regnes som et pålitelig vitne)
EKSEMPEL
  • politiet etterlyser øyenvitner til hendelsen
SITATER
  • et øjevidnes fortælling
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 51)
  • [han] har været øienvidne til krigsoperationerne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)
  • der [blir] nedsatt en undersøkelseskommisjon, som optar forklaringer og avhører alle øienvidner
     (Aftenposten 1933/434/1/1)
  • øyevitner ser en ildkule komme ut av en tordensky
     (Naturen 1968/114)
  • det eneste øyenvitnet er kommet fra det hele med ødelagt hørsel
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 12 1990)