Det Norske Akademis Ordbok

vitnesbyrd

vitnesbyrd 
substantiv
BØYNINGet; vitnesbyrdet, vitnesbyrd
ETYMOLOGI
av norrønt vitnisburðr, grunnbetydning 'vitneutsagn som bæres frem'
BETYDNING OG BRUK
1 
utsagn, erklæring om sak eller person, bygget på personlig kjennskap og erfaring, ofte avgitt av vitne for en domstol
SITATER
  • hver sak skal dømmes etter vitnesbyrd og alt som tjener til å belyse saken
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 48 2024)
  • frøken Friks beedigede vidnesbyrd
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant 154 1911)
1.1 
utsagn, uttalelse (om), karakteristikk (av en person, særlig med tanke på hans eller hennes vandel e.l.)
SITATER
  • [det er] rigtignok et bud, som siger, at vi ikke skal aflægge falskt vidnesbyrd imod vor næste
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 83 1886)
  • efter enstemmigt vidnesbyrd havde han bosat sig her alene for til bunds at studere forholdene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 127)
1.2 
religion
 (kort) muntlig bekjennelse av religiøs art, avgitt særlig under møte eller oppbyggelse
1.3 
religion, bibelspråk
 (kort) religiøst utsagn
SITATER
  • vidner jeg [Jesus] om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant
     (Joh 5,31; 2011: vitneutsagn)
  • med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp
     (Apg 4,33)
1.4 
litterært
 (skriftlig) erklæring, opplysning (fra en som kjenner en sak fra egen erfaring eller opplevelse)
SITAT
  • [fremstillingen kan ikke] bygges paa skrivtlige vidnesbyrd alene
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 226)
1.4.1 
religion, bibelspråk
 samling av (inspirerte) utsagn (om Kristus, i nedskrevet form)
SITAT
  • det nytestamentlige vitnesbyrd om Kristus
     (Kirke og Kultur 1950/595)
1.5 
litterært
 (skriftlig, kunstnerisk) uttrykk (for), meddelelse (om noe dypere, mer hemmelig e.l.)
SITAT
2 
skriftlig uttalelse, erklæring om en persons vandel, dyktighet e.l., avgitt av en som har hatt vedkommende i sin tjeneste eller kjenner vedkommende personlig
 | jf. vandelsattest
SITATER
  • [jeg] ønsker et vidnesbyrd eller en attest
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 239)
  • virkelige attester, vidnesbyrd for moralsk vandel
     (Sverre Steen Ferd og fest 331 1929)
2.1 
skolevesen
 skriftlig uttalelse, attest om elevs arbeid eller oppførsel eller som dokumenterer fullførte eksamener
; testimonium
; vitnemål
 | jf. eksamensvitnesbyrd
SITAT
  • «Vidnesbyrdet» var lærerens utsagn om hvordan han forholdt sig til gutten; var det anmerkninger i protokollen, kom de med i «vidnesbyrdet»
     (C.J. Hambro Far og sønn 151 1948)
2.2 
dialektalt, muntlig
 rykte
; anseelse
EKSEMPEL
  • en mann som har godt vitnesbyrd overalt
3 
litterært
 dom fra en høyere makt, tilkjennegitt gjennom tegn eller under
SITAT
  • æske Guds vidnesbyrd
     (Sigrid Undset Kransen 110 1920)
3.1 
bevis (for), tegn (på riktigheten av, sannheten i et utsagn eller en påstand)
SITATER
  • overflødighed af udtryk til at vælge imellem er det sandeste vidnesbyrd om et sprogs fuldkommenhed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 485)
  • giver ikke dine egne gerninger vidnesbyrd om dette?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 407 1873)
3.2 
bevis, uttrykk (for sannheten, oppriktigheten i noe) gjennom handling, gjerning
SITAT
  • så gi mig troen igen! Troen på dig, Rebekka! Troen på din kærlighed! Vidnesbyrd! Vidnesbyrd vil jeg ha’!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 185 1886)