Det Norske Akademis Ordbok

vondel

vondel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vondelen, vondler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vondelen
ubestemt form flertall
vondler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå`nd(ə)l]Uttale-veiledning
VARIANTERvandelInformasjon (skjult våndel)
ETYMOLOGI
av norrønt vǫndull, beslektet med vinde
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, nå sjelden
 bunt, visk av høy eller halm (brukt som rasjon til husdyr, særlig ku eller hest)
 | jf. høyvondel
SITATER
  • en vandel halm
     (Hans Aanrud Fortællinger II 197 1923)
  • [hun] visket vaandler av høistaalet og bar ind
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 45 1918)
  • [fôrsurrogatene] blev sedvanlig «visket» til en bylt eller «vondel»
     (S. Hasund Vårt landbruks historie 139 1932)
  • en vandel med førsteklasses høi til kua behøver ikke å være så stor som en vandel av dårligere kvalitet
     (Morgenbladet 1940/174/1/6)