Det Norske Akademis Ordbok

utviske

utviske 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og viske, grunnbetydning 'pusse, rense med en visk e.l.'; jf. middelnedertysk ūtwischen, tysk auswischen
BETYDNING OG BRUK
1 
få til å forsvinne (mer eller mindre fullstendig, f.eks. ved å gni, ev. med viskelær)
 | jf. viske, viske ut
EKSEMPEL
  • en halvt utvisket linje i manuskriptet
SITATER
  • den første foraarsregn vil falde paa bladene og udviske nogle troløse navne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 208)
  • [Federico Fellini] ønsket fortsatt å utviske grensene mellom drøm og fantasi
     (Finn Skårderud Federico Fellini 116 1999)
1.1 
overført
 utslette, få (minne, inntrykk, preg e.l.) til å forsvinne
EKSEMPEL
  • mange sosiale skillelinjer er nesten utvisket
SITATER
  • en ungdomsubesindighed udviskes aldrig i vort samfund
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 139 1877)
  • de danske og svenske viser lide under en mangesidig udviskning af det oprindelig charakteristiske i sprog og tone
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 142–143)
  • det danske theater [dvs. Christiania Theater] fortsætter med at udviske vor eiendommelighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 210 (1858))
2 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 gjøre utydelig, utflytende for synet
EKSEMPEL
  • konturene ble utvisket i tåken
SITATER
  • aasene syntes utviskede og skyggelige i det bleke tusmørke
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 153)
  • de fjerne høidedrags linjer var helt utvisket
     (Sigrid Undset Jenny 338 1911)
  • rommet [lå] i et dust halvmørke hvor alt på en måte var utvisket, men like fullt synlig
     (Kurt Aust Kongefrykt 116 2004)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utvisket
 overført
 som mangler form og individuelt preg
SITATER
  • den lave, tykfaldne konsul og fruen med de udviskede træk
     (Ragna Hørbye Nye Novelletter 60 1894)
  • gutten er ganske farveløs med stort hode og utviskede træk
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 80)
  • disse frygtelige, provinsielle, utviskede kavalererne
     (Sigrid Undset Vaaren 7 1914)
  • [klesplagget] var grått, lurvet og utvisket som hun selv
     (Cora Sandel En blå sofa 161 1927)