Det Norske Akademis Ordbok

utviske

utviske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutvisket, utvisket, utvisking
preteritum
utvisket
perfektum partisipp
utvisket
verbalsubstantiv
utvisking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og viske, grunnbetydning 'pusse, rense med en visk e.l.'; jf. middelnedertysk ūtwischen, tysk auswischen
BETYDNING OG BRUK
1 
få til å forsvinne (mer eller mindre fullstendig, f.eks. ved å gni eller bruke viskelær)
 | jf. viske, viske ut
EKSEMPEL
  • en halvt utvisket linje i manuskriptet
SITATER
  • den første foraarsregn vil falde paa bladene og udviske nogle troløse navne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 208)
  • [Federico Fellini] ønsket fortsatt å utviske grensene mellom drøm og fantasi
     (Finn Skårderud Federico Fellini 116 1999)
1.1 
overført
 utslette, få (minne, inntrykk, preg e.l.) til å forsvinne
EKSEMPEL
  • mange sosiale skillelinjer er nesten utvisket
SITATER
  • en ungdomsubesindighed udviskes aldrig i vort samfund
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 139 1877)
  • de danske og svenske viser lide under en mangesidig udviskning af det oprindelig charakteristiske i sprog og tone
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 142–143)
  • det danske theater [dvs. Christiania Theater] fortsætter med at udviske vor eiendommelighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 210 (1858))
2 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 gjøre utydelig, utflytende for synet
EKSEMPEL
  • konturene ble utvisket i tåken
SITATER
  • aasene syntes utviskede og skyggelige i det bleke tusmørke
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 153)
  • de fjerne høidedrags linjer var helt utvisket
     (Sigrid Undset Jenny 338 1911)
  • rommet [lå] i et dust halvmørke hvor alt på en måte var utvisket, men like fullt synlig
     (Kurt Aust Kongefrykt 116 2004)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utvisket
 overført
 som mangler form og individuelt preg
SITATER
  • den lave, tykfaldne konsul og fruen med de udviskede træk
     (Ragna Hørbye Nye Novelletter 60 1894)
  • gutten er ganske farveløs med stort hode og utviskede træk
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 80)
  • disse frygtelige, provinsielle, utviskede kavalererne
     (Sigrid Undset Vaaren 7 1914)
  • [klesplagget] var grått, lurvet og utvisket som hun selv
     (Cora Sandel En blå sofa 161 1927)