Det Norske Akademis Ordbok

visker

visker 
substantiv
BØYNINGen; viskeren, viskere
UTTALE[vi`skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av viske med suffikset -er; jf. engelsk whisker
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
 stake, stokk kledd med filt i den ene enden brukt til å rense kanonløp for brennende rester etter skudd
 | jf. viske
1.1 
tynn trestokk til å fjerne rusk fra borehull med
på kjøretøy
SITATER
  • Siss stanset viskeren
     (Ernst Orvil Hvit uro 118 1937)
  • bakvinduet på Toyotaen hadde ikke visker og var dessuten dugget
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren 123 1992)