Det Norske Akademis Ordbok

visk

visk 
substantiv
BØYNINGen; visken, visker
UTTALE[visk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt visk, i sammensetninger som halmvisk 'halmdott', sefvisk 'sivdott'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 bunt av høy eller halm
 | jf. høyvisk, halmvisk
SITAT
  • han [svintet] seg med halmvisken på strak arm … Øverst på visken sitter det et flammegult fivreld, en gullvinge, og sitrer med oppslåtte vinger
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
     | jf. fivreld
1.1 
kvast, bunt med grønnsaker
 | jf. suppevisk
1.2 
(liten) kost av halm eller kvister
SITAT
  • [hun setter fra seg] den lille visken ho har sopt trauget rent med
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 151 1943)
dialektalt
 floke
; vase
foreldet
 stykke papir
; dokument
; skrivelse
SITAT