Det Norske Akademis Ordbok

skovl

skovl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skovlen, skovler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skovlen
ubestemt form flertall
skovler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skåvl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med skyve; jf. middelnedertysk schuffele
BETYDNING OG BRUK
1 
spadelignende redskap til å skuffe jord, sand, korn e.l. med
SITATER
  • en mand forsynet med en langskaftet skovl, skvætter [vannet] udover [åkeren]
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 70 1858)
  • du [Brand] avnen er på dommens skovl
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 225)
     | jf. kasteskovl og agn
1.1 
jord, sand, korn e.l. som befinner seg på en skovl
SITAT
  • vi møtes i skovlen, som øses paa fremtidens grave
     (Olaf Bull Digte og noveller 65 1916)
2 
flatt og bredt parti av gevir på elg eller andre hjortedyr
3 
maskinteknikk
 spadebladlignende del på løpehjul, turbin (som fanger opp, skyves på av vannstråle e.l.)
 | jf. løpeskovl, skovlhjul, ledeskovl
4 
fiske
 et(hvert) av to (tre)stykker som holder posen i en trål utspent
 | jf. skovltrål