klaff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klaffen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klaffen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klaf:]
ETYMOLOGI
til klaffe (verb)
BETYDNING OG BRUK
suksess
UTTRYKK
ha/få (full) klaff
1
særlig idrett
få alt til å stemme (og derved oppnå godt resultat)
-
[skøyteløperen] fikk klaff på 1500 meter(Drammens Tidende 1960/10/10/4–7)
-
full klaff for [romfartøyet] Gemini i første runde(Aftenposten 1966/421/1/4–7)
-
i yngre junior fikk [NN] fin klaff i satsen på sitt første hopp(Drammens Tidende 1968/12/6/1)
2
være (svært) heldig, ha (full) suksess (med noe)
-
endelig en gang fikk O-løperne klaff med været(Bergens Arbeiderblad 1968/115/8/4)