Det Norske Akademis Ordbok

klaff

Likt stavede oppslagsord
klaff 
substantiv
BØYNINGen; klaffen
UTTALE[klaf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til klaffe (verb)
BETYDNING OG BRUK
suksess
UTTRYKK
ha/få (full) klaff
1 
særlig idrett
 få alt til å stemme (og derved oppnå godt resultat)
  • [skøyteløperen] fikk klaff på 1500 meter
     (Drammens Tidende 1960/10/10/4–7)
  • full klaff for [romfartøyet] Gemini i første runde
     (Aftenposten 1966/421/1/4–7)
  • i yngre junior fikk [NN] fin klaff i satsen på sitt første hopp
     (Drammens Tidende 1968/12/6/1)
2 
være (svært) heldig, ha (full) suksess (med noe)
  • endelig en gang fikk O-løperne klaff med været
     (Bergens Arbeiderblad 1968/115/8/4)