Det Norske Akademis Ordbok

velnæret

velnæret 
adjektiv
BØYNINGvelnærede
VARIANTvelnært
ETYMOLOGI
første ledd vel; annet ledd perfektum partisipp av nære
BETYDNING OG BRUK
godt ernært
; som er i godt hold
; trivelig
; tykk
 | jf. velfødd
SITATER
  • jeg har [aldri] set saa mange friske og velnærede folk
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 92)
  • [du ser] velnæret nok ud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 297 1873)
  • [hans] velnærete skikkelse
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 106 1923)
     | runde og trivelige
  • borgerne i byen er … velnærte, selvsikre og preget av et visst overskudd
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 195 1991)
  • [husmødrene] kunne bruke tida og kreftene på å holde familien hel, rein, sunn, velnært
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 107 2024)