Det Norske Akademis Ordbok

"utrette noe"

15 treff

  • erforderlig

    adjektiv som kreves (for å utrette noe) ...
  • virkekraft

    substantiv kraft til å utrette noe ...
  • dådskraft

    substantiv kraft, evne til å utrette noe (betydelig) ...
  • handlekraft

    substantiv vilje, kraft til å utrette noe ...
  • fisen

    adjektiv dårlig, som ikke lenger kan utrette noe og må gi opp, lettskremt ...
  • toskilling

    substantiv myntstykke med verdien to skilling ...
  • dumhet

    substantiv det å være dum, dum, uoverlagt handling, ytring e.l. ...
  • historiebok

    substantiv lærebok i historie ...
  • hvorfra

    adverb fra hvor, fra hvilken jf. hvor ...
  • flue

    substantiv insekt i ordenen tovinger med tre ledd i antennene, jf. mygg, fiskekrok med imitasjon av et slikt insekt, brukt særlig ved sportsfiske, bokser i fluevektklassen, jf. fluevekt...
  • stand

    substantiv det å stå (i en bestemt stilling), fuglehunds oppførsel når den har fått teft av trykkende fugl, jf. barometerstand, vannstand, tilstand, jf. nå...
  • tak

    substantiv det å ta, gripe, det å gripe fatt i og dra, løfte e.l., det å få fatt i (noen eller noe), herredømme, makt, kontroll (over noe(n)) jf. armtak, sl...
  • ferdig

    adjektiv som har avsluttet forberedelsene og kan ta fatt, som har avsluttet en handling, et gjøremål e.l., som ikke lenger kan utrette noe og må gi opp jf. -ferdig, klar, so...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...
  • om

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) rundt omkring, via, forbi, ved siden av, for være flere om, være mange om, det skal vi bli to om, nær om, være omnår det gjelder, på, ved, innenf...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt