Det Norske Akademis Ordbok

ulykkelig

ulykkelig 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uly´k:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av lykkelig; jf. middelnedertysk ungeluckich, tysk unglücklich
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om person
 som lider sjelelig
; fortvilet
1.1 
som lider nederlag, er uheldig (i en viss stilling eller egenskap)
1.2 
dialektalt
 som kan vente straff, skjenn
2 
om tid, tilværelse
 som er fylt, preget av ulykke, nød, motgang, eller av sorg, fortvilelse, håpløshet e.l.
3 
som er skyld i, medfører eller er preget av ulykke
3.1 
(i høy grad) skadelig, uheldig eller beklagelig
3.2 
som har uheldig utfall eller forløp
; mislykket
; feilslått
1 
om person
 som lider sjelelig
; fortvilet
 | jf. elendig
EKSEMPLER
  • den lille gutten var helt ulykkelig fordi han hadde mistet pengene
  • vi er dypt ulykkelige for det som er skjedd
SITATER
  • hun er det ulykkeligste paa jorden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 251 1882)
  • min stakkers ulykkelige far
     (Henrik Ibsen Vildanden 9 1884)
  • jeg er ikke skikket til at være ulykkelig
     (Henrik Ibsen Vildanden 228 1884)
  • hende, han havde været saa forelsket i og saa ulykkelig for
     (Jonas Lie Gaa paa! 290 1882)
  • en ulykkelig manns gråt
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • å leve ensom og ulykkelig
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • [Amalie] Skrams debutroman [dvs. Constance Ring] om den ulykkelige barnebruden vakte stor oppsikt da den kom ut
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 71 2023)
1.1 
som lider nederlag, er uheldig (i en viss stilling eller egenskap)
SITAT
1.2 
dialektalt
 som kan vente straff, skjenn
2 
om tid, tilværelse
 som er fylt, preget av ulykke, nød, motgang, eller av sorg, fortvilelse, håpløshet e.l.
EKSEMPLER
  • en ulykkelig periode i landets historie
  • et ulykkelig liv
SITATER
  • stakkers Beates sidste ulykkelige levetid
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 12 1886)
  • en ulykkelig barndom
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 483 2001)
3 
som er skyld i, medfører eller er preget av ulykke
 | jf. fatal, skjebnesvanger
EKSEMPEL
  • være født under en ulykkelig stjerne
     | uheldig
SITAT
3.1 
(i høy grad) skadelig, uheldig eller beklagelig
 | jf. ulykksalig
SITATER
  • ulykkelige religionsstridigheder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 187)
  • Møllers ulykkelige affære
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 33 1874)
  • hvem bær’ skylden for mors ulykkelige svaghed?
     (Henrik Ibsen Vildanden 41 1884)
3.2 
som har uheldig utfall eller forløp
; mislykket
; feilslått
EKSEMPLER
  • ulykkelig kjærlighet
  • et ulykkelig ekteskap
  • være ulykkelig forelsket
SITATER
  • han har nok været meget ulykkeligt gift
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 40 1879)
  • en ulykkelig kjærlighetshistorie
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)