Det Norske Akademis Ordbok

skjebnesvanger

skjebnesvanger 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd svanger
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som får alvorlige, livsendrende, historieendrende følger
 | jf. fatal
EKSEMPEL
  • en skjebnesvanger feiltagelse
SITATER
  • et skæbnesvangert møde
     (Henrik Ibsen Catilina 81 1875)
  • kvinden er jo meget mottagelig for skjæbnesvangre indtryk i de første uker av svangerskapet
     (Peter Egge Lænken 207 1908)
  • havde kaptein Grønneland set det [ansiktsuttrykk] hin skjæbnesvangre dag i Stavanger, vilde han have betænkt sig to ganger paa at tage ham med sig
     (Aftenposten 14.10.1914/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen Havets øine
  • Patrices norgesopphold kom til å sette dype spor og ble skjebnesvangert for ham både på godt og ondt
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 14 1968)
  • det var av [Mauritz Hansen] Ibsen lærte «den retrospektive teknikk, den suksessive avsløring av den skjebnessvangre hending i fortiden.»
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 20 1976)
overført
 som oppleves skjebnesvanger
; intens
SITATER
  • en selvlaget melodi med en egen skjebnesvanger rytme
     (Johan Borgen Lillelord 115 1955)
  • tunge, skjebnesvangre skritt
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)