Det Norske Akademis Ordbok

tørkle

tørkle 
substantiv
BØYNINGet; tørkleet, tørklær
UTTALE[tø`rklə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd til tørke eller tørr, annet ledd forkortet form av klede; jf. eldre dansk tørreklæde og svensk dialektalt torrklä, törrkle
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 klede til å tørke med, gjøre tørr med
 | mest i sammensetningen lommetørkle
SITAT
  • Wadkins hadde tatt frem et tørkle som han tørket svetten av pannen med
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
plagg av (firkantet) tøystykke til å legge, knytte om halsen, hodet eller om skuldre og overkropp
 | jf. duk, kast, sjal, skaut, skjerf og sammensetninger som halstørkle, hodetørkle, kastetørkle, silketørkle, strikketørkle
SITATER
  • kjoletøjer og tørklæder til pigerne
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 11 1879)
  • hun tog et tørklæde af sin hals
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 342)
  • da de fik tørklæderne af bruden, så de, at hun var hvid som et lagen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 419)
  • [jeg tok] et tørklæde om mig og gik nedover til Stormoen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 55)
  • det var et rødt fint tørkle med hester på til Mons
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander får skjorte 8 1955)
  • han brukte et gult tørkle for å kamuflere rynkene på halsen
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)
  • hun kjenner hesten nappe i tørkleet sitt
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • hun hadde et tørkle rundt håret med knute i panna
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)