Det Norske Akademis Ordbok

sjal

sjal 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sjalet, sjal
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sjalet
ubestemt form flertall
sjal
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk shawl, fra persisk
BETYDNING OG BRUK
stort, vevet, heklet eller strikket skulder- eller hodetørkle
SITATER
  • [hun tar] sit sjal, slår det over hodet
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 197 1886)
  • de skjønnes hvide dragt, med det røde shawl omvunden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 126)
  • Fie rev schalet så heftig til sig, at den lille tumled bagover
     (Amalie Skram Afkom 345 1898)
  • hendes dragter bestaar mest af sjaler, flagrende, bølgende, … om slør mindende
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 62 1918)
  • midt i varehusets hall … henger, ligger de nyinnkomne sjalene
     (Cora Sandel Carmen og Maja 81 1932)
  • Boletta sukket, kastet et sjal over skuldrene
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 44 2001)