skjerf
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; skjerfet, skjerf 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skjerfet
ubestemt form flertall
skjerf
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃærf]
ETYMOLOGI
fra nedertysk scherf, scherpe 'livbånd', tysk Schärpe (eldre
tysk Scharpe, Schärfe) 'livbånd'
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
bredt farget eller ornamentert bånd med besetning til
å bære om skulder eller liv som militært kjennemerke for offiserer
eller som sivilt verdighetstegn
2
smalt plagg, især til å knytte om halsen
| jf. halstørkle
EKSEMPLER
-
gå med vinterfrakk og skjerf i halsen
-
skjerf om, rundt halsen
SITATER
-
han havde faat skjærfet rundt pelsen og gik ned til slæden
-
[jeg] tok på meg yttertøy, frakken, hatten, hanskene og et skjerf(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
-
et litt fint skjerf i halsen(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
-
en mor med et skjerf over sitt hårløse hode(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
-
jeg fikk av meg skjerfet og kneppet opp ullfrakken(Ole Robert Sunde Langsom marmor 94 2022)