Det Norske Akademis Ordbok

tvinne

Likt stavede oppslagsord
tvinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtvinnet, tvinnet eller tvunnet, tvinning
preteritum
tvinnet
perfektum partisipp
tvinnet eller tvunnet
verbalsubstantiv
tvinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tvinna 'fordoble; tvinne (tråd)', avledet av tvennr, tvinnr 'som er i to deler, som er av to slag'; jf. tvenne og tvilling; grunnbetydning 'sno to tråder sammen'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dreie, sno (fiberbånd, tråder, tau eller vidjer) om lengdeaksen og langsetter hverandre (så de blir til tråd, garn, rep e.l.)
1.1 
dreie, sno (hårene i munnskjegg, bart) omkring hverandre etter lengderetningen så de løper ut i en spiss
1.2 
dreie, sno, vri (tråd, vidje e.l.) om lengdeaksen
1.3 
sno, vikle, slynge (om noe, om hverandre)
1.4 
refleksivt
 sno seg, vikle seg, slynge seg (om hverandre, i hverandre)
1.4.1 
om person, dyr
 vri seg
; bukte seg
1.4.2 
om tråd, garn, rep e.l.
 komme i ugreie, i vase ved å vikle seg, sno seg (dobbelt eller flerdobbelt)
2 
dialektalt
 dreie seg, virvle rundt
; fare rundt i ring
dreie, sno (fiberbånd, tråder, tau eller vidjer) om lengdeaksen og langsetter hverandre (så de blir til tråd, garn, rep e.l.)
EKSEMPEL
  • tvinne tråd til garn
SITATER
  • spinne, spinne, spinne, garnet skal vi tvinne
     (Andreas Jynge Viser og vers 17 1896)
  • sorte og hvite tvundne belter
     (Sigrid Undset Kransen 124 1920)
  • baandet er til ende tvundet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 410)
  • tvinne kabler til å fortøye svære skip med
     (Kjersti Ericsson Far og mor 27 1998)
  • der [blusen] åpner seg hviler en slank tvinnet gullenke mot den beskjedne kløften mellom brystene hennes
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 88 2000)
  • [NN] skred rundt som på en scene, iført ildrød turban og kaftan med tvunnet gullbelte som måtte være en gammel gardinsnor
     (Tove Nilsen Nede i himmelen 199 2010)
1.1 
dreie, sno (hårene i munnskjegg, bart) omkring hverandre etter lengderetningen så de løper ut i en spiss
EKSEMPEL
  • tvinne barten
SITATER
1.2 
dreie, sno, vri (tråd, vidje e.l.) om lengdeaksen
SITATER
  • [lynet] tvinder den tykkeste tal som en vidje
     (Morgenbladet 1847/242/1/1)
  • [reven] tvindede og tvindede staaltraaden [i snaren] saalænge til den brast
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 310 1903)
  • [han] tvindet et straa mellem fingrene
     (Johan Bojer Samlede verker III 26)
  • hun fik det travelt med at tvinde paa to straa, som hun legede med
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 101)
  • jeg tvinner lommetørkleet mellom fingrene, og stirrer på ovnen, der ilden har sluknet
     (Line Baugstø Speilbilder 127 1997)
  • [hun] ble sittende og tvinne en lokk av håret sitt til en stram, liten ball som verket mot hodebunnen
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • Beatrice tvinner håret mitt mens jeg bærer henne inn i stua og setter henne ned i sofaen
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 95 2021)
1.3 
sno, vikle, slynge (om noe, om hverandre)
SITATER
  • [lysveken] var tvinnet om en jernstake
     (Sigrid Undset Husfrue 193 1921)
  • overført
     
    i bugt og slyng tvundne … monologer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 254)
  • [han] tvinnet en arm om hendes midje
     (Sigrid Undset Kransen 80 1920)
  • jf.
     
    [han] holdt ham tvinnet i sine lange seige lemmers tak
     (Sigrid Undset Husfrue 55 1921)
     | omslynget, omspent
  • jeg tvinner føttene rundt barkrakken
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 112)
  • jeg har tvunnet føttene fast sammen rundt greinen jeg sitter på
     (Kari Bøge For alt jeg vet 200 2000)
  • overført
     
    jeg prøvde å huske hvordan slektene var tvinnet sammen på kryss og tvers av fjorden
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
UTTRYKK
tvinne noen om fingeren
litterært
 sno noen om lillefingeren
 | se lillefinger
tvinne tommeltotter
  • jf.
     
    han satt ytterst på kanten av sofaen og tvinnet hender
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
tvinne opp
løse opp (tråd, garn, noe vevet eller flettet) i enkelte fibere, tråder e.l.
; trevle opp
1.4 
refleksivt
 
tvinne seg
 sno seg, vikle seg, slynge seg (om hverandre, i hverandre)
SITATER
  • skoddedottene tvinnet sig i hvite tuller
     (Sigrid Undset Kransen 91 1920)
  • overført
     
    begge [kulturene] tvinner sig sammen som tauger til ett rep
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 21 1925)
  • som en kanelsnurr tvinner nordlyset seg rundt på himmelen
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 51 2025)
1.4.1 
om person, dyr
 vri seg
; bukte seg
SITATER
  • han hadde haanden helt fuld av lyserøde ormer som tvinnet og vred sig
     (Sigrid Undset Husfrue 235 1921)
  • med sjelden preteritumsform
     
    hun tven sig paa stolen af latter
     (Jacob Hilditch Fortællinger fra Folkelivet I 97 1908)
  • hun tvinnet sig av latter
     (Magnhild Haalke Allis sønn 31 1935)
1.4.2 
om tråd, garn, rep e.l.
 komme i ugreie, i vase ved å vikle seg, sno seg (dobbelt eller flerdobbelt)
 | jf. tvinn
dialektalt
 dreie seg, virvle rundt
; fare rundt i ring
SITATER
  • [de dansende] stoppet ikke, men blev ved at tvinne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 227)
  • en tvindende og tvarende folkehop
     (Sigurd Sivertsen Helmer Rise 164 1928)