Det Norske Akademis Ordbok

tvinn

tvinn 
substantiv
BØYNINGet; tvinnet, tvinn
UTTALE[tvin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tvinne
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å tvinne (særlig om den enkelte bevegelse under tvinning)
2 
tvinning
SITAT
  • [hun] kneb læberne sammen og kunde ikke faa ret tvinn paa traaden
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 178)
2.1 
tekstil
 måte som (særlig) tråd, garn er tvunnet på
 | jf. S-tvinn, Z-tvinn
3 
det at tråd, garn, rep e.l. har tvunnet seg
; vase
; floke
 | jf. tørn
EKSEMPLER
  • være i tvinn
  • komme ut av tvinn
SITAT
  • [de stivfrosne trekktauene] blir værre og værre at ha med at gjøre des mere tvind og des flere knoper
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 46 1897)
4 
overført, sjelden
 (sjelelig) floke, forvikling
SITAT
  • under dette ene ord, kærlighed har man begravet tvind og komplexer i endeløs mangfoldighed
     (Nils Kjær Essays 138 1895)