Det Norske Akademis Ordbok

lillefinger

lillefinger 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd lille-
BETYDNING OG BRUK
1 
håndens minste finger
 | jf. lilletå
SITATER
  • [hun] helte litt kaffe opp i en dukkekopp, og slurpet velvillig. Andrea drakk luft, med lillefingeren stivt ut i været
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • da dukket Henry opp i døren igjen, i dongeridress og med skinnjakken hengende i lillefingeren over skulderen
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
UTTRYKK
sno/tvinne noen om lillefingeren
rå, herse med noen som man selv vil
  • fosterforældrene sine snudde hun om sin lillefinger
     (Sigrid Undset Husfrue 36 1921)
  • hun kan ikke tvinne ham rundt lillefingeren, for han har sitt britiske flegma i bøtter og spann
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • ho har nu visst å tulle far sin om lillefingeren fra første stund, pia
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2 
overført, som angivelse av en liten del av noe større
SITAT
  • jeg har nådd til topps så å si på sparebluss, med bare lillefingeren av det talentet jeg i et par år av min ungdom var i besittelse av
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
gi noen lillefingeren
gjøre noen en tilsynelatende liten innrømmelse (som vil ende med å gjøre en helt avhengig)
 | jf. gir man fanden lillefingeren, tar han snart hele hånden
  • kravet var en lillefinger for at fange helt min hånd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 265)
  • havde han svaret ja, var han med et blevet populair – der skal blot en fingerrækning til; men Welhaven vil ikke give saameget som spidsen af sin lillefinger
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 42)
  • ga han noen lillefingeren, var ikke veien lang til hjertet
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • han hadde gitt lillefingeren til Hoff, og nå var han i ferd med å bli slukt
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)