Det Norske Akademis Ordbok

toppvinkel

toppvinkel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 en(hver) av to vinkler i samme plan og med samme topp-punkt, og med vinkelben i hverandres forlengelse