Det Norske Akademis Ordbok

senit

senit 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; senitet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
senitet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se:´nit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin cenit; jf. tysk Zenit, fransk zénith, italiensk zenit, spansk cenit, fra arabisk, muligens omdannet av en forbindelse med betydningen 'vei, sti over hodet'
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi
 himmelpunkt loddrett over det sted hvor man befinner seg
 | til forskjell fra nadir
EKSEMPEL
  • stjernen står i senit
SITATER
  • lokaltiden – skipstiden – fastlegges ved solens stilling i zenit
     (Jens Bjørneboe Haiene 51 1974)
  • sola sto snart i senit, måkene spant som snakkesalige ikaroser opp mot den branngule ildkula
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 235 1987)
  • [solen] brant på himmelen i senit
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 53 2009)
2 
overført
 høydepunkt, kulminasjonspunkt i utvikling, berømmelse e.l.
SITATER
  • det er Firenzes signede stund, da byens lykkestjerne står i senit
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 216 1949)
  • [Clara Schumann] sto i senit av sin kunstneriske og menneskelige utfoldelse
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 175 1948)
  • først nå, i mitt trettisjette år, i livets senit, hadde disse ordene, [jeg elsker deg], blitt mulige
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 268 2002)
  • [da keiseren] lå for døden i Favoritaslottet i Wien, visste han nok at et senit var passert
     (Elsbeth Wessel Wien 154 1999)