BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2.2
en persons måte å tale på (i en bestemt situasjon, som
uttrykk for en bestemt følelse)
2.2.1
setningsmelodi, intonasjon karakteristisk for et språk eller
en dialekt
2
språkvitenskap, foreldet
2.2
en persons måte å tale på (i en bestemt situasjon, som
uttrykk for en bestemt følelse)
SITATER
-
en vækkelsesprædikants tonefald
-
hun snakket lavt og med et fortrolig tonefald
-
han la røsten til rette, og fant det riktige og beroligende tonefallet
-
det belærende tonefallet i stemmen
-
mannen ble kald i tonefallet da jeg avviste ham(Peter Serck Natten LBK 2010)
-
jeg tror vi går for sotede øyne i dag, sa Tom i et livlig tonefall(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
2.2.1
setningsmelodi, intonasjon karakteristisk for et språk eller
en dialekt
SITATER
-
rent, godt norsk. Måske med en liden smule nordlandsk tonefald
-
det vestlandske tonefaldet
-
[de kunne] høre henne snakke, av og til på et klossete fransk, andre ganger mer flytende, men med tydelig afrikansk tonefall(Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
3
tone i litterært verk
e.l.
SITATER
-
det fremmedartede tonefallet [i Debussys komposisjon]
-
bokens tonefall [lignet] mors tonefall, hun kunne skrevet den boka