Det Norske Akademis Ordbok

intonasjon

intonasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; intonasjonen, intonasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intonasjonen
ubestemt form flertall
intonasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intonaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk intonation, til middelalderlatin intonare; se intonere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 det å intonere
EKSEMPEL
  • klar, ren, sviktende intonasjon
SITATER
  • hendes sangstemme … lover os en ret flink sangerinde, især naar hun … vil lægge vind paa en sikkrere intonation
     (Morgenbladet 22.03.1829/4/1)
  • [koret] er godt besatt på alle stemmer og har en grunnleggende god intonasjon
     (Harstad Tidende 02.04.2019/25)
2 
språkvitenskap
 tonegang som skiller ytringer (i et bestemt språk) fra hverandre
; setningsmelodi
EKSEMPEL
  • spørrende intonasjon
SITAT
  • folk som taler i tunger, bruker lyder, tonefall, intonasjon og pauser på en måte som minner om deres daglige språk
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 299 2017)