intonasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intonasjonen; intonasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intonasjonen
ubestemt form flertall
intonasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intonaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
det å intonere
EKSEMPEL
-
klar, ren, sviktende intonasjon
SITATER
-
hendes sangstemme … lover os en ret flink sangerinde, især naar hun … vil lægge vind paa en sikkrere intonation(Morgenbladet 22.03.1829/4/1)
-
[koret] er godt besatt på alle stemmer og har en grunnleggende god intonasjon(Harstad Tidende 02.04.2019/25)
2
språkvitenskap
tonegang som skiller ytringer
(i et bestemt språk) fra hverandre
; setningsmelodi
EKSEMPEL
-
spørrende intonasjon
SITAT
-
folk som taler i tunger, bruker lyder, tonefall, intonasjon og pauser på en måte som minner om deres daglige språk(Tom Egeland Lasaruseffekten 299 2017)