Det Norske Akademis Ordbok

lakei

lakei 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lakeien, lakeier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lakeien
ubestemt form flertall
lakeier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lakæi´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk laquais, fra spansk lacayo, av maurisk al-kaid, grunnbetydning 'høvding, fyrste'; betydningsforskyvningen har sin opprinnelse i de mauriske fyrstenes underordnede rolle etter at de kristne hadde gjenerobret deres områder på Den iberiske halvøy
BETYDNING OG BRUK
1 
livrékledd tjener hos høytstående person
SITATER
  • kan du træffe kongen, – gå udenom lakejen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 250)
  • Slottet, med gardister foran og lakeier og Majestet inni
     (Jon Michelet Hvit som snø 36 1980)
  • lakeiene sørget for at audiensen tok riktig vei, de sorterte post, tok telefonen, dekket opp og serverte, var tilgjengelige, trakk for gardinen når solen sto på og fulgte med på tenningen av lamper og lys til forskjellige tider
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 255 2022)
2 
overført, nedsettende
 krypende, servil person
; person som (på uverdig måte) lar seg utnytte av andre, går andres ærend
EKSEMPEL
  • han var nazistenes lakei
SITATER