Det Norske Akademis Ordbok

tjenestemann

tjenestemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd mann; i denne betydningen jf. norrønt þjónostumaðr
BETYDNING OG BRUK
1 
især om middelalderforhold
 mann som er i tjeneste hos storbonde, fyrste e.l.
; tjenestesvenn
SITAT
  • tjenestemænd og koner hadde skilt gjesterne med yttertøiet
     (Sigrid Undset Husfrue 7 1921)
2 
ansatt i underordnet stilling (ved bedrift, institusjon e.l.)
SITAT
  • [en] underordnet tjenestemand ved badet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 76 1882)
3 
administrasjon
 arbeidstager i offentlig tjeneste (som ikke er embetsmann)
; tjenesteperson
 | jf. polititjenestemann, statstjenestemann
SITATER
  • tjenestemenn i stat og kommune nektet å la seg presse inn i quislingpartiet
     (Willy Brandt Krigen i Norge II 166 1945)
  • politidistriktet hadde seks tjenestemenn i patruljetjeneste og disponerte tre patruljer
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 102 2012)