Det Norske Akademis Ordbok

tinge

tinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtinget, tinget, tinging
preteritum
tinget
perfektum partisipp
tinget
verbalsubstantiv
tinging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þinga 'holde ting, forhandle', til þing, se ting; jf. dagtinge
BETYDNING OG BRUK
1 
forhandle, underhandle, akkordere (for å oppnå gunstigst mulige vilkår, billigste kjøp)
 | jf. prute
SITAT
2 
ved forhåndsavtale sikre seg
; bestille
; leie
EKSEMPEL
  • tinge værelse
SITATER
  • [jeg måtte] se til af faa tinget ridehest og veiviser
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 61 1858)
  • tinge bygmester
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 309)
  • jeg hadde tinget meg plass på en liten dampbåt som skulle til Europa
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 190 1976)
     | fra artikkelen «De profundis» (1962)
  • Hallvor hadde vært på landmålingskontoret og tinget land til broren
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
tinge på
1 
ved foreløpig avtale søke å sikre seg
  • tinge på hotellplass til påsken
  • smaapigerne tinged allerede paa om at faa gaa til Rosa og se vidunderet
     (Knut Hamsun Rosa 291 1908)
     | prøvde å sikre seg løfte om lov til
  • hun har tinget på folks epler
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
2 
betinge seg
; forbeholde seg
2.1 
abonnere, subskribere på
EKSEMPEL
  • tinge en avis