Det Norske Akademis Ordbok

dagtinge

dagtinge 
verb
BØYNINGdagtinging
ETYMOLOGI
av norrønt dagþinga, fra middelnedertysk dagedingen, avledet av dachdink (substantiv), av gammelsaksisk dagathinge, dagthinge 'frist, fastsatt dag'; se dag og tinge
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 forhandle (særlig om fred eller forlik)
 | jf. parlamentere
SITATER
  • hun gik og dagtinget med sig selv om utsættelse
     (Sigrid Undset Korset 257 1922)
  • han [ble] lei av at dagtinge og brøt op
     (A-magasinet 22.09.1927/2 Audun Hierman)