Det Norske Akademis Ordbok

dagtinge

dagtinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdagtinging
verbalsubstantiv
dagtinging
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt dagþinga, fra middelnedertysk dagedingen, avledet av dachdink (substantiv), av gammelsaksisk dagathinge, dagthinge 'frist, fastsatt dag'; se dag og tinge
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 forhandle (særlig om fred eller forlik)
 | jf. parlamentere
SITATER
  • hun gik og dagtinget med sig selv om utsættelse
     (Sigrid Undset Korset 257 1922)
  • han [ble] lei av at dagtinge og brøt op
     (A-magasinet 22.09.1927/2 Audun Hierman)