Det Norske Akademis Ordbok

prute

prute 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLprutet, prutet, pruting, prutning
preteritum
prutet
perfektum partisipp
prutet
verbalsubstantiv
pruting, prutning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pru:`tə], [pru`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med middelnedertysk proten 'prate, skravle'
BETYDNING OG BRUK
forhandle for å få lavest mulig pris
; kjøpslå (om)
SITATER
  • du betalte prisen. Fuldt ud. Uden prutning
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 129 1896)
  • vild «akkedering» og prutning
     (Sfinx Vi og Voreses 61 1899)
  • man hadde … flittig pruttet med ham om melpriserne
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 21 1915)
  • russeren jeg handler av orker ikke engang å smile da jeg uten å prute kjøper et samovarskrammel jeg ikke skjønner hvordan jeg skal frakte med meg hjem
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • pappa snakker hull i hodet på ekspeditøren og pruter til vi har en litt brukt ball av lær til tretti kroner med oss hjem
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
prute på/ned/av
ved kjøpslåing prøve å få prisavslag
  • prute ned prisen
  • få prutet ned hvitevarene
  • få prutet av noen hundrelapper på prisen
  • [hun] søkte at prutte på prisen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 25 1919)
  • jeg greide å få prutet ned prisen på en motorsykkel med femti kroner
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 316 1956)
overført
; inngå kompromiss
; fire på kravene
SITATER
  • de godt jo ved, at gubben [dvs. Gud] laer sig prutte med
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 96)
  • folkevilje uden prutning
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 134)
  • den mand [dvs. Strindberg] prutted aldrig, han holdt sin barrikade
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 218)
  • der maatte ikke fires, der maatte ikke pruttes i pligten imod sig selv!
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 48 1906)