Det Norske Akademis Ordbok

tinning

tinning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tinningen, tinninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tinningen
ubestemt form flertall
tinninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þunnvangi, þunnvengi, av þunnr 'tynn' og vangi 'kinn'
BETYDNING OG BRUK
flatt område av hodet mellom øret og øyet
SITATER
  • [han] blev rød helt op til tindingerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 57)
  • hans haar var blit hvidt i tindingerne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 627)
  • ej for os hugg tornekransen i hans [Kristi] tinding sine tænder
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 256)
  • tror I [Skule], at min [Håkons] krone vil passe om eders tindinger?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 115 1872)
  • hans tinding hamrer, pulsen banker
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 94)
     | om tinningarterien
  • jeg kunde ikke undlade at føle rædselen tikke i mine tindinger
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/6 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • en sanger fik i venstre tinding slag av en hest, og dette medførte brud paa hjerneskallen
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 11 1914)
  • pannen var våt, og det småkrøllete sorte hår klebet fuktig ned i tinningene
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 10 1935)
  • et lite sted ved kysten, hvor mine tinninger kan grånes i ro
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 106)
  • jeg hadde pekefingeren på avtrekkeren, og revolveren mot tinningen
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen LBK 2004)
  • pulsen slo i tinningen
     (Victoria Kielland Mine menn 123 2021)