Det Norske Akademis Ordbok

tagg

Likt stavede oppslagsord
tagg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; taggen, tagger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taggen
ubestemt form flertall
tagger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tag:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; jf. svensk tagg, middelnedertysk tagge (sideform), av germansk *tagga-; visstnok beslektet med og til dels falt sammen med takk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
pigg
; spiss utvekst
; (større) torn
1.1 
takk
; utvekst på horn
1.2 
dialektalt, i flertall, kollektivt
 hemoroider
2 
overført
 sylspiss fjelltopp
; nål
3 
smalt fremspring på gjenstand
; takk
3.1 
mest dialektalt
 (broderte, heklede) spisser (særlig brukt til kanting)
4 
brukt især som sisteledd i sammensetninger
 person med en bestemt egenskap
1 
pigg
; spiss utvekst
; (større) torn
SITATER
  • [eineren] hugg med tagger udaf iis
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 167)
  • det var som om skogen med torn og tagg værget for sit
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 14 1919)
1.1 
takk
; utvekst på horn
SITAT
1.2 
dialektalt, i flertall, kollektivt
 hemoroider
2 
overført
 sylspiss fjelltopp
; nål
SITATER
  • klemt imellem fjeld og fjeld, skygget om af tag og tinde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 80)
  • [skylaget] dannede kupler, tinder og tagger
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 52)
3 
smalt fremspring på gjenstand
; takk
SITAT
3.1 
mest dialektalt
 (broderte, heklede) spisser (særlig brukt til kanting)
 | jf. hekletagg, musetagg
SITAT
4 
brukt især som sisteledd i sammensetninger
 person med en bestemt egenskap
 | jf. sinnatagg, vondtagg
EKSEMPEL
  • Egil Skallagrimsson var en stri tagg