Det Norske Akademis Ordbok

gongong

gongong 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gongongen, gongonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gongongen
ubestemt form flertall
gongonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gåŋgå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk gong-gong, reduplikasjon av malayisk gong, se gong; opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
gong brukt til å signalisere, varsle
EKSEMPEL
  • møtelederen slo på gongongen for å kalle forsamlingen til ro
SITATER
  • dumpe slag av drønnende gongoner
     (Olaf Bull Digte og noveller 81 1916)
  • klang fra en skrallende gongong
     (Stein Ståle Åndemasken 40 1943)
  • fra skibets indre kommer lyden av stuertens gongong
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • jeg hører gongongen, tre slag mot en ruglete metallplate, nå er det middag
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
reddes av gongongen
1 
(om bokser som ligger nede for telling) reddes fra nederlag ved at gongongen varsler slutten på kampen (eller omgangen) før dommeren har talt til 10
2 
overført
 reddes i siste liten (ved at noe uforutsett skjer, noe uventet griper inn)
  • på den forestående partikongressen skulle oppgjøret komme. Men [Stalin] ble reddet av gongongen. Ved et tredje slagtilfelle 9. mars ble Lenin for alltid satt ut av spill
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? 61 1990)