Det Norske Akademis Ordbok

kabel

kabel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabelen, kabler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabelen
ubestemt form flertall
kabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kabill, via middelnedertysk kabel, fra latin capulum 'rep, fangline', avledet av capere 'gripe, fange'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tau (av hamp eller ståltråd) av stor dimensjon, brukt f.eks. til slepere og svære fortøyninger
EKSEMPEL
  • kabel slått av tre eller fire trosser
SITAT
  • jf.
     
    paketbåden stikker på kabelets tørn
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
1.1 
sjøfart
SITAT
  • seile på bestikket i 20 min. uten at feilen blir mer enn 2 kabler
     (Norsk tidsskrift for sjøvesen 1974/247)
teknikk
 ledning som består av trådformede elektriske ledere eller lysledere inne i et isolerende og beskyttende hylster
EKSEMPEL
  • undersjøisk kabel
SITAT
  • [det var] snakk om å legge inn kabel i gården. Da kunne man få inn 21 kanaler
     (Lars Saabye Christensen Magnet 648 2015)
UTTRYKK
optisk kabel
kabel som består av optiske ledere
 | jf. fiberkabel
muntlig, spøkefullt
 (langstrakt) ekskrementklatt
; bæsj
SITAT
  • jeg måtte snu meg og se ned i potta. Der lå de, de to kablene mine
     (Marit Nicolaysen Kloakkturen 53 1996)
UTTRYKK
legge en kabel
 | låre en kabel
ha avføring
; bæsje
  • du setter deg på do. Du legger en kabel. Du trekker ned. Og vips, så er den borte
     (Marit Nicolaysen Kloakkturen 9 1996)