MODERAT BOKMÅLtøvet, tøvet, tøving
preteritum
tøvet
perfektum partisipp
tøvet
verbalsubstantiv
tøving
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig dansk form tøve, av gammeldansk tøffue, tøvæ, fra middelnedertysk tōven
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende
(fortsette å) bli, holde seg i ro (på et sted)
SITATER
-
det var ham haardt at tøve, til Odin vilde skikke ham ud paa manddomsprøve
-
hvorfor har hos ham jeg tøvet?
-
han [lovet] at tøve nogen tid i den borg han hadde i Engelland
2
litterært
SITATER
-
[han] stod en stund tøvende, så kløv han nedover
-
op brødre, op – vi tør ei længer tøve
-
uglad og hjerteklemt tøvet hun| jf. hjerteklemt
-
Kristin tøvet litt før hun svarte
-
tøvde
-
hun står og tøver en stund før hun bestemmer seg for noen sorte oliven(Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
-
– Unnskyld, hvisket jeg. Han stod en stund og tøvet. Det gjorde jeg også. Vi tøvet(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2.1
overført
vente med å innfinne seg
; la vente på seg
SITAT
-
truslen fra tinge tøved ej længe