Det Norske Akademis Ordbok

tøve

Likt stavede oppslagsord
tøve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtøvet, tøvet, tøving
preteritum
tøvet
perfektum partisipp
tøvet
verbalsubstantiv
tøving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form tøve, av gammeldansk tøffue, tøvæ, fra middelnedertysk tōven
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 (fortsette å) bli, holde seg i ro (på et sted)
SITATER
litterært
 nøle
SITATER
  • [han] stod en stund tøvende, så kløv han nedover
  • op brødre, op – vi tør ei længer tøve
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 31)
  • uglad og hjerteklemt tøvet hun
     (Sigrid Undset Kransen 80 1920)
     | jf. hjerteklemt
  • Kristin tøvet litt før hun svarte
     (Sigrid Undset Kransen 90 1920)
  • tøvde
     (Magnhild Haalke Dagblinket 136 1937)
  • hun står og tøver en stund før hun bestemmer seg for noen sorte oliven
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
  • – Unnskyld, hvisket jeg. Han stod en stund og tøvet. Det gjorde jeg også. Vi tøvet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2.1 
overført
 vente med å innfinne seg
; la vente på seg
SITAT
  • truslen fra tinge tøved ej længe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 26 1870)