valke
verb
MODERAT BOKMÅLvalket, valket, valking 
preteritum
valket
perfektum partisipp
valket
verbalsubstantiv
valking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`lkə]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; grunnbetydning 'bevege frem og tilbake, rulle'; av norrønt valka 'føre eller drive omkring'; jf. dansk valke, svensk valka 'behandle
ullstoff for å gjøre det tettere', tysk walken 'valke, stampe', engelsk walk 'gå'