Det Norske Akademis Ordbok

tøyse

Likt stavede oppslagsord
tøyse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtøyset, tøyset, tøysing
preteritum
tøyset
perfektum partisipp
tøyset
verbalsubstantiv
tøysing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tøi`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þeysa 'drive, sende, føre raskt; storme frem'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 røre sammen
; rote
; søle
 | jf. tøys
UTTRYKK
tøyse bort/vekk
ødsle, tulle, skusle bort, vekk
  • [han] hadde tøiset bort fem tusen daler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 247 1917)
  • den som er stort anlagt … tøiser sig ikke bort i smaaforelskelser
     (Sigrid Undset Jenny 219 1911)
2.1 
drive med noe unyttig
; søle bort tiden
; sulle
; tulle
SITAT
  • de andre fór og tøiset med sildefiske sommer og høst
     (Johan Bojer Samlede verker IV 10)
snakke for spøk, uten alvorlig mening
; fjase
; fleipe
SITATER
  • du vet da saa godt at jeg bare tøiser
     (Sigrid Undset Vaaren 11 1914)
  • noen ting tøyser man ikke med
     (Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
3.1 
snakke meningsløst (og usant)
; vrøvle
SITAT