Det Norske Akademis Ordbok

tove

tove 
verb
MODERAT BOKMÅLtovet, tovet, toving
preteritum
tovet
perfektum partisipp
tovet
verbalsubstantiv
toving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med tave og tøve; jf. også tafs
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 vikle sammen
; sammenfiltre
2 
få ull eller (strikket eller heklet) garn til å filte seg ved å behandle det i såpevann
; valke
EKSEMPEL
  • tove tøfler
SITAT
  • [hun] vevde filleryer og tovet votter
     (Roy Jacobsen Seierherrene 120 1991)