Det Norske Akademis Ordbok

tørne

tørne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtørnet, tørnet, tørning
preteritum
tørnet
perfektum partisipp
tørnet
verbalsubstantiv
tørning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk turn 'vende, vri'; jf. tørn (nøytrum), tørn (maskulinum); se også tørning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sjømannsspråk
 legge (tau) i kryss, løkke (om stolpe, stang e.l. og dermed feste)
2 
bevege (noe) om en akse eller i bue
; dreie
; vende
; svinge
3 
særlig sjømannsspråk
 bevege seg om en akse eller i bue
; endre kurs eller retning
; snu (seg)
; vende
; svinge
3.1 
sjelden, overført
 (skifte til å) bli
4 
støte (på, mot)
4.1 
sjømannsspråk
 gå på grunn
; grunnstøte
5 
muntlig
 slite
; streve
6 
muntlig, også med formelt subjekt og med det logiske subjektet i preposisjonsfrase med for
 gå fra vettet
; bli sprø
1 
sjømannsspråk
 legge (tau) i kryss, løkke (om stolpe, stang e.l. og dermed feste)
 | jf. tørn
EKSEMPEL
  • tørne sleperen til en puller
2 
bevege (noe) om en akse eller i bue
; dreie
; vende
; svinge
EKSEMPEL
  • tørne en maskin, motor
     | dreie den rundt med håndkraft
SITATER
  • tørne baaden af [isflaket]
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 38 1903)
     | snu den bort fra, klar av
  • Diderik Brochmann Cassiopeia 30 1931
3 
særlig sjømannsspråk
 bevege seg om en akse eller i bue
; endre kurs eller retning
; snu (seg)
; vende
; svinge
EKSEMPLER
  • vinden tørnet
  • skipet tørnet klar av skjæret
SITATER
  • læssene tørnede over eggen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 263 1903)
     | passerte over
  • [i morgen tidlig] tørner tidevannet
     (Christian Sparre «Alabama» 55 1911)
  • det [er] ikke sjelden at isfjell tørner rundt
     (A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • strømmen hadde tørnet
     (Seilas 1936/35/2)
  • [midt på dagen] tørnet vinden
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1936/187/7/5)
  • like opunder Fuglehuk tørnet vi
     (Nationen 1937/203/1/7)
  • [krysseren] tørnet nå sørover
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 614 1947)
  • [vinden] tørner nok om til sørost
     (Gunnar Larsen Sneen som falt i fjor 131 1948)
  • jeg tørnet rundt og fikk øye på Eldrid
     (Helge Riisøen Operasjon 118 1979)
  • skøyta … tørna opp mot vinden
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
UTTRYKK
tørne opp
1 
om fartøy
 stoppe farten
  • begge orlogsfartøiene tørnet samtidig op i nærheten av os
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 129 1932)
2 
ankre opp
; legge til
  • [«Hortensia» kom] inn og tørnet op ved siden av «Berentine»
     (Lars Hansen Jens Sørskar 124 1927)
tørne ut
1 
stå opp
; komme seg ut av køyen
  • tørn ut!
     | kommandorop for å få mannskap til å stå opp
  • vi tørnede ud i rigtig god tid næste dag
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 470 1903)
  • Sylow tørnet ut, traktet kaffe og fylte ei termokanne som han puttet i bagen sin
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
2 
gå, begi seg ut (til arbeid, vakt e.l.)
  • tørn ud der! … Reve … reve!
     (Jonas Lie Gaa paa! 101 1882)
  • ofte tørnede vi ud paa isen med stænger og hager
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 87 1903)
  • han [reiste] sig [fra bordet] og tørnet ut
     (Johan Bojer Samlede verker IV 97)
  • de første av studentene som bodde her, tørnet ut fra sine hybler
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
tørne inn
1 
gå inn, gå i hus (fra vakt, tjeneste, arbeid)
; gå av vakt (og til køys)
2 
gå til køys
; legge seg
  • her er køieplass nok ombord. Jeg skal vise Dere, hvor Dere kan tørne inn
     (Christian Sparre «Alabama» 193 1911)
  • vi lå … rundt leirbålet og fortalte historier og sang sanger, før vi tørnet inn for kvelden
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
tørne til
1 
gå til arbeid, vakt, tjeneste
; begynne å arbeide
  • imorgen tidlig lar De mandskapet tørne til
     (Christian Sparre «Alabama» 37 1911)
  • Espen, Espen, om ti minutter skal du tørne til, og der ligger du!
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 31 1931)
  • karene gjesper i køien, kaster den svettende blankis, bare tørn til!
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 18 1929)
2 
sjelden
 sette i arbeid
3.1 
sjelden, overført
 (skifte til å) bli
SITAT
  • ikke ett sekund vurderte jeg å tørne religiøs
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 309 2016)
4 
støte (på, mot)
EKSEMPLER
  • skipet tørnet mot et skjær
  • isflakene, bilene tørnet sammen
SITATER
  • Terje tørned mod båens top
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • [det bar] afsted i tæt is, hvor «Fram» ret som det var tørnede an
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 13 1903)
  • [skuten] rèk med strømmen, endda den snart maatte tørne kloss i fjeldet
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 36 1915)
  • farkostene tørnet ihop
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 143)
  • hvor han ser, tørner øiet mot snefjeld og is
     (Per Mork Høstbrand 76 1918)
  • sjefen [lar] styrbord anker falle. Det tørner antakelig i «Reven», en grunne som stikker ca. 150 meter ut ved Nordre Båtstø
     (Rolf Scheen Norges sjøkrig 1939–40 I 167 1947)
  • i vind og regn tørnet [iskolossene] av og til mot hverandre med voldsom kraft
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
tørne mot
sjelden, overført
 møte (tilfeldig)
; støte på
  • jeg tørnede mod hende idag igjen paa gaden
     (Jonas Lie Faste Forland 135 1899)
tørne i hop
 | tørne sammen
overført
 møtes til kamp, strid, konkurranse
; komme i strid eller konflikt med hverandre
  • tørne sammen i diskusjon
  • gang på gang hadde de [svenske soldatene] tørnet sammen med en tallmessig overlegen fiende
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • det er bonde og storfolk, som tørner sammen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 169 1919)
  • to livssyn tørner sammen
     (Morgenbladet 1946/157/5/5–6)
  • i 1948 tørnet gamle medarbeidere fra c-byrån og gamle aksjeeiere fra AB Skandiastål sammen for fullt orkester, i en offentlig skittentøyvask av en rettssak
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
4.1 
sjømannsspråk
 gå på grunn
; grunnstøte
SITATER
  • klar av nordpynten laa en skute, tørnet paa Kollefluen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 140)
  • overført
     
    [det var] ikke hændt at han hadde tørnet saa bomfast i engelsken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 254)
     | blitt stående så fast, vært så rådvill
5 
muntlig
 slite
; streve
SITATER
  • her skal jeg traske og tørne i mudder og søle tilknæs!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • [han] var sletteboer og lidet vant til at tørne i sten og ur i dagevis
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 147 1903)
6 
muntlig, også med formelt subjekt og med det logiske subjektet i preposisjonsfrase med for
 gå fra vettet
; bli sprø
EKSEMPLER
  • han har tørnet
  • det har tørnet for henne
     | hun har tørnet
SITATER
  • Sofus G. har tørna fullstendig
     (Gaute Bie Pure Popmusicbaby! 48 2003)
  • hun redegjorde … for hvordan eks-typen tørnet fullstendig og knuste inventar i leiligheten før han gjennomførte voldtekten
     (Nordlys 03.10.1995/13)
  • har det tørna helt for deg, eller?
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 172 1995)
  • mora mi hadde lite ikke tørna …
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 52 1997)
  • holdt det på å tørne for meg?
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 198 2002)
  • jeg hadde … truffet et kvinnemenneske som det hadde tørnet fullstendig for
     (Økonomisk Rapport 14.03.2002)
UTTRYKK
tørne gæren
 (jf. engelsk turn crazy)
  • jeg hadde fått vite jeg hadde HIV ikke sant, tørna helt gærn ikke sant
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 94 1996)
  • noen tørner galne og tar livet av seg selv og ungene sine
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)