synkronisk
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synkro:´nisk]
ETYMOLOGI
avledet av synkron med
suffikset -isk, etter fransk synchronique, avledet av synchrone; i denne betydningen først brukt
av den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure (1857–1913);
jf. synkroni og
suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
2
språkvitenskap
som gjelder, hører til, har sammenheng med et språks tilstand
på et gitt tidspunkt
; synkron
| til forskjell fra diakronisk