diakronisk
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdiakronisk 
nøytrum
diakronisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diakro:´nisk]
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap
som tar utgangspunkt i den historiske utviklingen (f.eks.
ved sammenligning av språkstadier)
; preget av diakroni
; diakron
| til forskjell fra synkronisk
EKSEMPEL
-
diakronisk språkstudium
SITATER
-
den historiske (diakroniske) grammatikk
-
ser vi diakronisk på saken vil vi finne at «legning» har hatt visse tendenser til å erstatte ordet «tendenser» som homofil-suffiks