Det Norske Akademis Ordbok

diakronisk

diakronisk 
adjektiv
BØYNINGdiakronisk
UTTALE[diakro:´nisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter fransk diachronique, avledet av diachronie; første gang brukt av den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure (1857–1913); se diakroni; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap
 som tar utgangspunkt i den historiske utviklingen (f.eks. ved sammenligning av språkstadier)
; preget av diakroni
; diakron
 | til forskjell fra synkronisk
EKSEMPEL
  • diakronisk språkstudium
SITATER